Skigard gjerde tradisjon, håndverk og varig sjarm i norsk landskap
Et skigard gjerde er mer enn et praktisk hinder for dyr og innsyn. Mange ser på det som en del av kulturarven. Skigarden har fulgt gårder, støler og seterveier gjennom århundrer, og gir fortsatt samme rolige, naturlige uttrykk i landskapet. Samtidig løser den moderne behov for avgrensing og sikkerhet på en myk og diskret måte.
Hvorfor velger stadig flere skigard i dag? Ofte handler det om en kombinasjon av miljøhensyn, estetikk og et ønske om å ta vare på tradisjonelt håndverk. Samtidig er en skigard fleksibel, kan tilpasses mange typer tomter og fungerer godt både ved hytter, bolighus og i kulturlandskap.
Hva er en skigard og hvorfor velge den?
En skigard er et gjerde bygget av skråstilte staur og liggende slaninger av tre, ofte gran eller furu. Staurene står parvis og bindes sammen i toppen. Mellom staurparene ligger tynne stokker som danner selve gjerdet. Høyden kan tilpasses, men mange velger rundt brysthøyde for en god balanse mellom utsikt og skjerming.
En kort og presis definisjon:
En skigard er et tradisjonelt, selvbærende tregjerde der skråstilte staur og liggende stokker bindes sammen til en fleksibel og bøyelig konstruksjon som følger terrenget uten behov for rette linjer eller faste fundamenter.
Hvorfor velger mange skigard fremfor moderne gjerder i metall eller trykkimpregnert tre?
Noen typiske grunner er:
– Naturlig uttrykk: Skigarden blir en del av terrenget i stedet for å bryte med det.
– Miljøvennlig: Bruk av ubehandlet trevirke gjør gjerdet nedbrytbart og skånsomt for naturen.
– Fleksibilitet i kupert terreng: Skigarden kan følge steinrøyser, bakker og ujevn mark uten store inngrep.
– Lang tradisjon: Mange ønsker å videreføre en kulturarv og skape et miljø som passer til gamle hus og hytter.
For mange er det viktig at gjerdet ikke ser industriprodusert ut. En skigard har naturlige variasjoner i hvert emne. Ingen staur er helt lik, og nettopp den variasjonen gir liv og varme til uteområdet.
Materialvalg, konstruksjon og vedlikehold
Valg av materiale har mye å si for levetid og uttrykk. Tradisjonelt brukes gran eller furu, gjerne kjerneved fra eldre trær. Dette trevirket tåler vær og vind bedre. Riktig sanking, lagring og tørk av materialene gjør stor forskjell på hvor lenge gjerdet holder seg pent.
To vanlige byggemåter er:
– Skigard med ståltråd: Her bindes staur og slaninger sammen med ståltråd. Dette gir et solid gjerde og noe raskere montering. Løsningen passer godt for dem som vil ha et robust gjerde med minst mulig vedlikehold.
– Skigard med einersveig: Da brukes røtter eller ris av einer som binding. Mange ser på dette som den mest tradisjonelle formen. Eineren gir et unikt uttrykk, lukter godt og gir et ekstra preg av håndverk.
En skigard kan bygges på to hovedmåter:
1. Virke til selvbygging: Da leveres staur, slaninger og eventuell ståltråd som råmateriale. Byggherren gjør jobben selv. Denne løsningen passer for dem som liker praktisk arbeid og vil sette sitt eget preg på gjerdet.
2. Ferdige seksjoner: Seksjoner bygges på forhånd og settes opp som moduler. Dette gir rask montering og jevn kvalitet. Seksjoner egner seg spesielt ved lengre strekk eller når tiden er knapp.
Vedlikeholdet er overraskende enkelt. En godt bygget skigard i riktig trevirke kan stå mange år uten store inngrep. Over tid vil fargen gå over i sølvgrå, som mange synes er penere enn helt nytt tre. Enkeltstaur eller slaninger kan byttes etter behov, uten å rive lange strekk. Slik blir også vedlikeholdet mer som små justeringer enn store prosjekter.
Bruksområder, designvalg og valg av leverandør
En skigard passer på mange typer eiendommer, både til pryd og som funksjonelt gjerde. Typiske bruksområder er:
– Rundt hytter i skog og fjell, der gjerdet nesten smelter inn i terrenget.
– Ved tun og gårdsplasser, som ramme rundt gamle våningshus og stabbur.
– Langs veier og innkjørsler, for å skape en myk overgang mellom offentlig vei og privat tomt.
– Som naturvennlig gjerde rundt beite eller hage, for å holde dyr inne eller ute.
Designet kan tilpasses mye mer enn mange tror. Du kan variere:
– Høyde: Lavere gjerde rundt hagen, høyere der du ønsker mer skjerming eller sikring.
– Tett eller åpent uttrykk: Flere eller færre slaninger gir mer eller mindre innsyn.
– Porter og portstolper: Enkle grinder eller mer påkostede porter gir både funksjon og et sterkt visuelt punkt i gjerdelinjen.
– Kombinasjoner: Skigard i front mot vei, og enklere gjerde bak på tomta, for å kombinere pris og uttrykk.
Når du velger leverandør, lønner det seg å se etter:
– Dokumentert erfaring med tradisjonell skigard.
– Bildegalleri fra tidligere prosjekter i lignende terreng som ditt.
– Klare beskrivelser av materialkvalitet og byggemetode.
– Gode råd om høyde, linjeføring og tilpasninger til tomta.
En fagperson som kan faget, vil ofte komme med råd du ikke har tenkt på selv. Små justeringer i høyde eller linjeføring kan avgjøre om gjerdet oppleves harmonisk i mange år fremover.
For deg som vurderer skigard og vil ha faglig forankrede løsninger, er skigard.no et godt sted å starte. Firmaet Norsk Skigard har lang erfaring med både tradisjonelle og moderne varianter, og kan bistå med alt fra materialer til ferdig monterte gjerder som kler både hytter, gårder og bolighus.